Så var en reise over – timer ved roret i det vakreste sommervær, små og store havner, kuling utenfor en ugjestfri Telemarks kyst etterfulgt av sommer Norge på sitt beste med sørlandsidyller på rekke og rad, Blindleia , fantastisk mottakelse av slekt i sør, reker vin og sang, fulle seil medstrøms ved sørspissen av landet vårt, vakre seilskuter langs Vestlandet, late timer i hengekøye etterfulgt av mer strabisiøse overseilinger og tett mannskapsliv :), litt lyn og torden… Stille bukter med solnedganger som kan ta pusten fra de fleste. Mange fiskevær som bragte oss tilbake til en tid da vi hadde væreiere og yrende folkeliv på mang et nes… For  ikke glemme de mange herremåltidene direkte fra havet vi seilet langs…

Litt vemodig, men veldig takknemlig dro vi fra det minnerike været Støtt mandag morgen. Frode nærmet seg for alvor sitt barndoms rike: Inndyr :). Vi passerte Novika hvor Frodes far jobbet i mange år – og stranda hvor Frode tilbragte mang en sommerdag – gode minner :).» We saved the best for last»: Fugløya! Jeg finner bare et ord som beskriver denne øya: spektakulær. Et lite bilfritt samfunn som nå består av feriehus langs en smal vei med gatelys og tett bebyggelse av gamle gamle  typiske hvite og gule Nordlandshus. Både hus og hager var uvanlig godt stelt der de lå tett i tett. Over ruget bratte massive fjell – foran den lengste og hvite sandstranden dere kan tenke dere omgitt av sandvolder og stier. Øya var denne helgen besøkt av mange usedvanlig veltrente ungdommer som var på klatrefestival og faktisk klatret  i disse massive fjellsidene…

I disse vakre omgivelsene toppet dagen seg med en Reketråler som kom inn havnen rundt midnatt med nykokte reker…mmmm. Flaks 🙂 Åse Mette hadde drømt om de rekene hele uken :).

Neste dag- akkurat fire uker etter vi kastet loss seilte vi over mot Inndyr med fulle seil – topp seilforhold:).

Inndyr – og for en fantastisk mottakelse! Foreldrene til Frode og venner stod på kaia og tok hjertelig i mot oss med jordbær og champagne og topp bevertning :).

Så nå er det bare å planlegge nye eventyr 🙂

 

           

 

Med tordenskrall i det fjerne våknet vi på anker utenfor Ylvingen onsdags morgen. I gråvær satt vi kursen mot Sandnessjøen – 7 søstre, Petter Dass museum og med ett var vi framme. Sandnessjøen overrasket med nyåpnet Italiensk restaurant av de bedre. Vi mimret oss tilbake til 80 tallet med bestilling av San Fransisco drink på brygga og musikk Quiz ombord i SY Synne :).  Etter at kamera kom på vidvanke i Sandnessjøen kunne vi ta en tur innom Nesna og endelig ta kvelden i Lurøysunde – en idyllisk bukt med «Vottestad» motiver og en fiskesuppe av de sjeldne laget av Kurt:

– Surre løk, hvitløk og fennikel i olje.

– Tilsette Chablis, fiskekraft, knuste tomater, krydder, god humør og Chili for å hole fluene unna :).

– Purreløk og gulrot i staver – feiteste fisk først (kveite, laks, sei).

– Danderer ferske reker og purre i suppetallerken og nyt!!!!! Oppisket Kviteseid smør og        valnøttbrød!!

Servers med Sancerre og smørblid kjæreste….

Det ene kulinariske høydepunktet følger det andre – for nå står Klokkergården på Rødøy for tur. Her møter vi faren og brødrene til Kurt som er på tur med den legendariske seilskuten Tresbelle. Seilbåt hentet fra USA med røtter fra en av frigjøringsforkjemperne fra 2. verdens krig. Imponerende skute. Fantastisk måltid i en renovert Klokkergård – klippfiskboller, Uer og skogsbærkake med hjemmelaget kanelis. På veien til Rødøy kunne vi beskue Rødøyløven som lå majestetisk utover havet (fjell), samt værfenomenet halo (sirkel rundt solen) og ikke minst passerte vi polarsirkelen med en sterk akevitt :).

Nå er vi på en av turens høydepunkter: Støtt. Mulig det flotteste og mest autentiske av alle gamle handelsteder vi har besøkt på turen. En bekjent; Eva, driver dette flotte stedet ytterst i havgapet rett før selve målet for turen vår: Gildeskål. Tørrfisk og Bacalao – mmmm……  En gjestfrihet av de sjeldne, nydelig mat, et nøye utvalgt vinreportoir  i omgivelser som setter oss tilbake til en tid da Støtt var et aktivt fiskevær med handel og fiske…

Nå går tiden videre til Fugeløya…

        

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Da kunne vi ta fatt på sjarmøretappen med Helgelandskysten bare noen timer foran oss… Varm fønvind, sol, blikkstille vann. Rett nord av Leka fant guttene fram fiskestangen, på 30 meters dyp ble det både småsei og makrell. Lunsjen var i boks. Niser duppet opp av vannet som lå krystallklart og skinte i solen – det var bare å nyte. Inngangen til Nordland fylke måtte markeres med en liten akevitt. Ryktene om tordenvær nådde også seibåten vår. At været skulle snu var ikke til å tro – blå himmel så langt vi kunne se… Men, etter nok en gang påtrykk fra matrosen ble fiskestenger nølende pakket sammen og kursen satt mot en idyllisk bukt rett før Vennesund.

Ikke før vi var vel bespist med fersk fisk, flatbrød og rømme, hørte vi de første tordenskrallene. Høy seilmast og lyn er en dårlig kombinasjon. Picnickurven ble pakket i full fart og vi suste alle fire lattermild i den lille jolla mot stranda på land. Her kunne vi beskue lyn og torden vel under tak fra orkesterplass J. Ved godt mot bega vi oss igjen på sjøen, men det viste seg at vi seilte etter det dårlige været. Med det returnerte vi til Vennesund, fortøyde i skikkelig «Ainnes» vind som pisket mot ansiktet og mørke skyer lavt over land. Heldigvis ga vinden seg etterhvert og vi kunne ta natta klar for en ny dag – litt grått, men langt triveligere vær…

Vi passerte Torghatten sett fra nord, bunkret i Brønnøysund før turen gikk til Ylvingen – kjent fra den sjarmerende TV-serien Himmelblå. Her kunne vi gå i fotsporene til Roy, Roland og Marit – stas J. Nok en gang nytraktet sei a la Kurt – nydelig!

Avrunder kvelden liggende på anker utenfor Kafeen Himmelblå – stille og «vemodig vakkert» 🙂

Nå er det ny dag og nye muligheter 🙂

 

 

 

       

Med soloppgangen reiste vi fra den lille plassen Setervika ytterst i havgapet tidlig lørdag morgen – eller rettere sagt natt (kl 5.30). Etter påtrykk fra matrosen kom Skipperen seg bak roret mens havet enda lå blikkstille.  Med kaffe, blikkstille hav og vakker soloppgang stod tiden nærmest stille… :).  Litt spent var vi med Folla liggende foran oss. Nå lærte vi oss hva fallvind er. Med en kronglete passasje tett inntil land, høye fjell og fjorder ble vinden etter hvert sterk – vi bevegde oss derfor utpå havet. Igjen fantastisk sol, fiskebåter og akkurat passe seilvind.

Ikke lenge før Rørvik skulle vi ta en snartur innom nok et gammelt vel bevart Handelsted: Abelvær. Over et glass lokalt øl i selveste væreierboligen kom vi i snakk med 6. generasjons væreier Brandtsæg som kunne fortelle om fordums storhet med handel, hermetikkfabrikk, meieri og fiske. Stedet hadde vært i familiens eie siden 1802.

En snartur ble til to dager ved en usedvanlig koselig gjestebrygge med nydelig strand, trivelige folk og søndagskafe med vafler og rømme :). Vi ble kjent med et svært hyggelig par fra Rørvik som var på helgetur i seilbåt med barnebarn – kaffe på brygge, båttur i jolla med de små, bading og timene gikk… Søndag ettermiddag geleidet den hyggelige familien oss innerleia mot Rørvik – en deilig kveldstur fikk en brå stopp i det vi skulle under en bru som var vel lav for vår høye mast – vi bakket litt for å forsikre oss om høyden og dermed fikk vi tau i propellen og motorstopp….  Hell i uhell var våre nye båtvenner bare noen meter foran oss og fikk tauet oss til Redningsskøyta i Rørvik. Takk til den hyggelig familien og takk og pris for at RS finnes :). Her stod de klar med dykker i det vi la inntil og innen en halvtime var båten så god som ny!

Så kunne vi endelig ta imot Åse Mette og Kurt som kom med Hurtigruta fra Ørnes – stor stas! Vi feiret «nytt» mannskap med champagne og er nå på vei med vind i seilene til Brønnøysund…

                

 

 

 

 

Etter landligge med studering av kart, besøk på den lokale kroa og noe så lite eksotisk som klesvask :), kunne vi endelig sette seil mot nord igjen! Og vind i seilene fikk vi!! Det gikk som en lek og vi surfet på bølgene langs Trøndelag, helt opp til starten av Folla. Med dønninger fra Nordsjøen og vel mye vind returnerte vi til nærmeste havn. Og «kor ska vi reis» denne gang – jo nå ligger vi på en sjarmerende forblåst liten utpost med navnet Sætervik – 7748 Sætervik – litt sør av Namsos ut mot havet. Vi satser på Rørvik med mindre vind i morgen :).

 

 

            

Vi forlot det vakre handelsstedet Magerøya og satte kursen over til nordspissen av Hitra i lett yr. Ut på sjøen igjen med kurs for Ørlandet fikk skipperen endelig bruk for sydvesten :), med striregn og tåke returnerte vi til nærmeste havn; Storfosna. Med ett tittet solen fram igjen og vi kunne passere Ørlandet og videre opp til Lysøysund i strålende vær – landskapet nesten dansk med vindmøller og vakre fyrlykter. Ved innseilingen til Lysøysund i Bjugn kommune passerte vi trolig nedlagt industri som nesten så litt spøkelsesaktig ut der det lå falleferdig og forlatt…  Lysøysund skulle imidlertid vise seg å være en trivelig plass hvor vi nå ligger vel fortøyd og venter på bedre vær….

 

                        

 

 

Her beveger oss vi tilbake i tid…og kan nærmest forestille oss de dager da sjøveien var eneste farbare vei :).

Ut fra Hustadvika hadde vi flott selskap av «Saga Siglar». Vi seilte videre forbi Kristiansund og Smøla, mye urørt natur på landsiden avbrutt av et gedigent gassanlegg… Jo lengre nord jo lengre mellom de store industriarbeidsplassene langs kysten.

Så, på innsiden av Hitra, ved starten av Trondheimsleia,  fant vi nok en kystperle :), denne gangen det gamle handelstedet Magerøya. Den store hvite hovedbygningen er herskapelig og stedet ligger vakkert til i ly for vær og vind. Det har historisk sus med kongelig bevilling helt tilbake til 1684 med blant annet plikt til å ivareta sjøfolk i nød med blant annet godt brennevin (står det visstnok i den gamle bevilgningen) :). Vertskapet fra Nederland kunne fortelle at husets fasade var bred og imponerende sett fra sjøsiden, men svært smalt – «fint skulle det være» :).

Jo lengre nord vi kommer, jo mindre båter. Det ser faktisk ut til at det er utenlandske turister som er flinkest til å benytte seg av vår kyst nord for Bergen. I havna på Magerøya fikk vi fortøyd på utsiden av en sveitsisk seilbåt. Ekteparet hadde seilt helt opp til Lofoten og var nå på tur sørover igjen – med Fugeløya som sitt store høydepunkt på ferden, rett ved Frodes hjemplass :). Dette var 4. gang de tok turen nordover!

Nå går turen videre – så får vi se hvor vi ankrer i kveld 🙂

 

 

 

 

 

Vi startet uken med en kulinarisk reise fra det ene tradisjonsrike fiskeværet til et annet. Tomatsuppe ble byttet ut med klippfisk, gulrotstuing og bacon, bacalao, hval og røkt torsk. Veien blir til mens vi går… :). Vi la seilasen opp etter innfallsmetoden og vårt første «funn» var Bud -et fiskevær ytterst i Romsdalskysten med nok et beryktet havstykke – Hustadvika – foran oss. En koselig fiskerestaurant med svært «kortreist» mat var en nytelse. Vi besøkte også et kystfort som ble bygd av tyskerne under annen verdenskrig. Så bar det over Hustadvika – som over Stadt hadde vi nok en gang været med oss – men vi fikk prøvd seilene etter hvert som dønningene slo inn fra Nordsjøen – moro!

Vel over Hustadvika var vi på utkikk etter en havn for natten – og hvilken havn! Vakrere syn skal man lete lenge etter – Håholmen – et gammelt vel bevart klippfiskevær fra 1700 tallet. En kunne bokstavelig talt se for seg væreieren vandrer rundt mellom husene! Med det ble det nok et utsøkt fiskemåltid på en helt uallminnelig mandag :).

 

         

 

 

Sakte, men sikkert, beveger vi oss nordover langs fjorder og vakkert landskap.

Vi våknet i en stille havn ved innseilingen til Volda/ Ørsta i morgentimene, det eneste selskapet vi hadde var noen flotte hester som beitet på et jorde og en seilbåt som kom fra Shetland :). Kursen ble satt mot Ålesund – en av Norges mest fascinerende byer med sine flotte bygninger i utpreget Jugendstil.

På tur til Ålesund koste vi oss med matboks fra Anneli – full av sjokolade :).  I innseilingen til Ålesund måtte vi under en bru hvor skipperen holdt pusten – vår vel 15 meter mast skulle under en bru som så vidt var høyere…  Søndagsmiddagen ble inntatt med fiskesuppe midt i Ålesund by – havnen helt full av båter og folk. Vi fikk fortøyd båten utenpå to seilbåter – en tysker som hadde seilt fra Tromsø og en eldre dame fra USA. Hun kunne fortelle at hun hadde seilt seilbåten sin over til Skottland i 2003 som utgangspunkt for sine seilturer, blant annet til Norge. Tøff dame :).

Litt nord for Ålesund har vi tatt kvelden – i Haramsøy. Nå er vi virkelig i utkant Norge – bildene taler for seg selv 🙂

        

 

 

 

Nå har dagene gått raskt – full av nye opplevelser og inntrykk!

I en imponerende havn hos Bergen seilforening våknet vi torsdag morgen – må være Norges mest eksklusive klubbhus :). Takk Torvald! Frode matet endene før Anneli og lille Sverre ankom marinaen. Sverre frydet seg med tur i jolla før Frode og Rune satt kursen til Eidsvågneset og gjensyn med Amalie, Henrik og resten av familien i Bergen.

Innseilingen til Bergen ble av det heller storlagne etter hvert som de oppdaget at de fulgte selve hovedkortesjen til Bergen Tall ship race. Flotte skip, salutter og «Ja vi elsker» inn mot byhavna er ikke hverdagskost :).

Neste stopp var Florø med mange høydepunkter på veien:

– overnatting i en idyllisk vik på øya Toska

– Bading på åpnet hav

– fisking med påfølgende herremåltid på båten; småsei, nypoteter, rømme og Chablis.

I Florø mønstret jeg(Lisbeth) på igjen mens Rune mønstret av og satte kursen tilbake til Bergen.

Vi merket raskt at naturen endret karakter i det vi forlot Florø med brattere fjell og mer karrig landskap. Vi oppdaget til og med en havørn som vi fanget med kamera 🙂 på vei til Måløy.

Sist, men ikke minst: I dag har vi rundet Stad med vakre Stadlandet – ved Norges vestligste punkt. Det måtte vi markere med å skåle i rom på åpent hav! Det beryktede havområde viste seg fra sin aller beste side i dag. Landskapet rundt vitnet dog om et svært barsk og værhardt område – der ingen skulle tro at nokon kunne bu :).

Nå tar vi kveld med rømmegrøt og spekemat inne i en fjord et stykke fra fra Hareid/ Ålesund…